Fundament til terrasse og platting
Fundamentet er den delen av terrassen som er vanskeligst å rette opp i etterpå, og den eneste som avhenger av noe vi ikke kan regne på herfra: grunnen du bygger på.
Verktøyet regner ikke på grunnforhold. Det dimensjonerer konstruksjonen over bakken og foreslår en fundamenttype, men bæreevne, telefare og drenering må vurderes på stedet. Dette er ikke en geoteknisk vurdering.
Fire fundamenttyper
| Type | Passer til |
|---|---|
| Fundamentblokk i betong | Lav platting på fast, drenerende grunnBilligst per punkt og tåler mye, men fast høyde — nivået må stemme i massene under. Verktøyet regner på denne. |
| Justerbar terrassefot | Lav platting på ujevnt underlag, eller når du skal ta ut fallDyrere per punkt, men langt raskere å få i vater. Verktøyet regner på denne. |
| Støpt punktfundament | Hevet terrasse med søylerNed til frostfri dybde, med søylesko støpt i eller boltet på. Foreslås av verktøyet som eksempel, men dybden avhenger av hvor du bor. |
| Skruefundament | Der grunnen tillater det, og du vil unngå gravingSkrus ned med maskin, ferdig samme dag, og ingen herdetid. Krever grunn uten stein og fjell. Verktøyet dimensjonerer ikke denne typen. |
Fundament etter underlag
Det er grunnen, ikke terrassen, som avgjør hvor mye arbeid som venter.
På plen og matjord
Det vanligste utgangspunktet, og det som oftest gjøres for raskt. Gress og matjord må bort der konstruksjonen skal stå — matjord holder på fuktighet, komprimeres ujevnt og gir setninger i løpet av de første sesongene.
Grav ut minst 20–30 cm under hvert fundamentpunkt, legg fiberduk, og fyll med pukk som komprimeres. Legger du en lav platting rett på plenen, vil den bevege seg.
På grus eller eksisterende pukk
Det beste utgangspunktet du kan ha. Er massene allerede drenerende og komprimerte, kan blokker eller justerbare føtter settes rett på — etter at du har rettet av og komprimert på nytt.
Sjekk at underlaget faktisk drenerer. Grus som ligger oppå leire drenerer ikke, den blir et vannmagasin.
På leire og tett grunn
Leire holder på vann og er telefarlig: vannet fryser, utvider seg og løfter fundamentene ujevnt — telehiv. En platting kan bli liggende skjevt etter én vinter.
Her må du enten ned til frostfri dybde med støpte fundamenter, eller skifte ut massene med drenerende pukk og sørge for at vannet har et sted å gå. Dette er tilfellet der det er verdt å spørre noen som kjenner grunnen lokalt.
På fjell
Fjell bærer alt du kan legge på det, og telehiv er ikke et tema. Utfordringen er feste og vann: du må bolte i fjellet med ekspansjonsbolt eller sette søylesko i innboret feste, og du må sørge for at vann renner av i stedet for å bli stående under konstruksjonen.
Ligger fjellet skrått, gir justerbare føtter eller søyler i ulik lengde en enklere jobb enn å prøve å plane ut.
I skråning
Her går kostnaden opp raskt. En terrasse i skråning blir hevet i den ene enden, og da trenger den søyler, fundamenter i ulik dybde og som regel rekkverk — som igjen kan utløse søknadsplikt om høyeste punkt passerer én meter.
Regn også med at grunnarbeidet blir den største posten. Graving i skråning krever maskin, og massene må ofte kjøres bort. Bruk verktøyet for hevet terrasse når høyden kommer over en halv meter.
Telehiv — hvorfor dybden betyr noe
Vann i grunnen fryser om vinteren og utvider seg. Ligger fundamentet grunnere enn frostdybden, løftes det — og siden grunnen ikke fryser jevnt, løftes punktene ulikt. Resultatet er en terrasse som står skjevt til våren, og som ofte ikke går helt tilbake.
To måter å slippe unna: kom deg under frostdybden, eller fjern vannet. Drenerende masse under hvert punkt gjør at det ikke er noe der som kan fryse og utvide seg. For en lav platting er det som regel nok — den tåler noen millimeter bevegelse.
Vanlige spørsmål
- Hvor dypt må fundamentet ned?
- Til frostfri dybde, som varierer med hvor i landet du er — grovt sagt fra rundt 0,8 meter langs kysten til over 1,5 meter i innlandet og til fjells. Kommunen har som regel en oppgitt verdi for området. En lav platting på blokker trenger ikke ned til frostfri dybde, fordi den kan bevege seg litt uten skade.
- Hvor mange fundamenter trenger jeg?
- Det følger av bjelkedimensjonen og spennvidden, ikke av arealet alene. Verktøyet plasserer blokkradene eller søylene ut fra den beregnede spennvidden, og lar deg velge om det skal prioritere minst trelast eller færrest fundamentpunkter.
- Kan jeg sette plattingen rett på betongheller?
- Ja, hvis hellene ligger på et komprimert, drenerende underlag og ikke bare på matjord. Hellene fordeler lasten bedre enn en bjelke rett på bakken, men de hindrer ikke telehiv. Regn med at du må rette opp etter noen vintre.
- Må søylene støpes fast i betongen?
- Nei, og du bør la være. En trestolpe støpt inn i betong står i fuktighet og råtner nedenfra. Bruk søylesko som holder treverket noen centimeter over betongen, så det kan tørke.
- Hva koster fundamenteringen?
- Fundamentblokker ligger under hundre kroner stykket, mens et støpt punktfundament med søylesko fort koster over tusen kroner ferdig. Det er derfor en lav platting er så mye billigere enn en hevet terrasse — forskjellen ligger i bakken, ikke i trelasten.
- Hva er frostfri dybde der jeg bor?
- Den varierer fra rundt 0,8 meter langs kysten til over 1,5 meter i innlandet og til fjells. Kommunen oppgir som regel en verdi for området, og den er verdt å sjekke framfor å gjette — det er billigere å grave dypt enn å rette opp telehiv.
- Kan jeg bruke skruefundament i stedet for å støpe?
- Ofte ja, og du slipper både graving og herdetid. Det forutsetter grunn uten mye stein og at du kommer til med maskin. Verktøyet dimensjonerer ikke skruefundament, så bæreevnen må avklares med leverandøren.
Se hvor mange fundamenter din terrasse trenger
Verktøyet plasserer blokkrader eller søyler ut fra den beregnede spennvidden, og viser antallet i materiallisten med pris.
Kun veiledende estimat — ikke godkjent prosjektering. Resultatet skal kontrolleres av fagkyndig / ansvarlig prosjekterende før bygging. Verktøyet leveres «som det er», uten garantier. Dimensjoneringen beregnes etter NS-EN 1995-1-1 (Eurokode 5). Standard snølast antas dekket av nyttelasten (4,0 kN/m²); i kommuner med høy snølast må lokal snølast angis særskilt. Slik gjør vi beregningene.