NS-EN 1995-1-1, den europeiske standarden for prosjektering av trekonstruksjoner, med et norsk nasjonalt tillegg. Den sier hvordan bæreevne og nedbøyning skal regnes ut, og hvilke sikkerhetsfaktorer som gjelder.

Regner verktøyet etter Eurokode 5?

Ja, bæreevnen regnes ut fra første prinsipp etter NS-EN 1995-1-1, med lastkombinasjoner etter NS-EN 1990 og laster etter NS-EN 1991. Det gjør likevel ikke resultatet til godkjent prosjektering — metoden er standardens, ansvaret er fortsatt ditt og fagkyndiges.

Hvorfor slår dere ikke bare opp i en spennviddetabell?

Fordi en tabell skjuler hvilket lasttilfelle den gjelder for. Publiserte tabeller spriker fra 1,4 til 3,5 meter for samme bjelke, uten at det står hvorfor. Regner vi selv, kan vi oppgi forutsetningene — og da kan du etterprøve tallet.

Hva betyr utnyttelsesgraden?

Hvor stor andel av kapasiteten den strengeste kontrollen bruker. 85 prosent betyr at bjelken har 15 prosent igjen før den når grensen i den kontrollen som styrer. Over 100 prosent går ikke — da velger verktøyet en kraftigere dimensjon.

Hva regner verktøyet ikke på?

Innfesting, beslag og skruer dimensjoneres ikke i detalj, bare anslått i antall. Grunnforhold, rekkverk, trapp og tak er ikke dekket i det hele tatt. Listen over begrensninger på denne siden er fullstendig — les den før du bygger.

← Tilbake til forsiden

Slik gjør vi beregningene

Terrassebygger regner ut bæreevnen selv, fra første prinsipp etter NS-EN 1995-1-1 (Eurokode 5) med lastkombinasjoner etter NS-EN 1990, laster etter NS-EN 1991 og materialverdier fra NS-EN 338 / 14080. Den slår ikke opp i ferdige tabeller — hver dimensjon kontrolleres mot de faktiske kapasitetene.

Veiledende estimat — ikke godkjent prosjektering. Resultatet skal kontrolleres av fagkyndig / ansvarlig prosjekterende før bygging. Se ansvarsfraskrivelse.

Hva vi kontrollerer

Hver dimensjon må klare den strengeste av disse kontrollene, kjørt over alle lastkombinasjoner (6.10a/b), både nyttelast- og snødominant.

BøyningNS-EN 1995-1-1 §6.1.6: Bøyespenningen fra momentet sammenlignes med kmod·kh·fm,k/γM.
Skjær§6.1.7: Skjærspenning ved opplegg med sprekkfaktor kcr = 0,67 på effektiv bredde.
Nedbøyning§7.2 + NA: Momentan nedbøyning winst ≤ L/300 og langtids (med kryp kdef) wnet,fin ≤ L/250. Langtidsnedbøyningen styrer ofte dype bjelkelag.
Kipping§6.3.3: Reduksjonsfaktor kcrit for bærebjelker som ikke har kontinuerlig sidestøtte. For bjelkelaget settes kcrit = 1: terrassebordene fastholder trykkflensen, og utblokking fastholder bjelkene ved innvendige opplegg.
Bordets bjelkeavstandprodusent / 522.351: Terrassebordet dimensjoneres ikke, men det største opplegget bordene faktisk får måles og kontrolleres mot bordets maksimale bjelkeavstand (600 mm for 28 mm bord).
Knekking§6.3.2: Reduksjonsfaktor kc for søyler ut fra slankhet. Aksiallasten er bærebjelkens reaksjon; søylen antas avstivet (leddet) og av grad C24.
Trykk / utsparing§6.1.5 / §6.5: Trykk tvers på fiber ved opplegg, og utsparingskontroll (kv) når bjelker henges i bjelkesko.

Forutsetninger og konstanter

Hver verdi er enten oppgitt i kildegrunnlaget vi tar utgangspunkt i, eller en standardverdi fra NS-EN / nasjonalt tillegg (NA). Ingen verdi er gjettet.

Forutsetning	Verdi	Kilde
Klimaklasse	3	Trehusboka (oppgitt)Utendørs konstruksjon som ikke er beskyttet mot nedbør (NS-EN 1995-1-1).
Nyttelast (kategori A)	4 kN/m²	Trehusboka (oppgitt) / NS-EN 1991-1-1 NABoka oppgir 4,0 kN/m²; samme verdi som NA gir for balkong/terrasse kategori A.
Snølast (standard)	Dekket av nyttelast (sk = 0)	Trehusboka (oppgitt)Boka forutsetter at 4,0 kN/m² «i praksis også dekker aktuelle snølaster». Angi lokal sk for å regne snø som separat last (NS-EN 1991-1-3) — viktig i snørike strøk.
Lastkombinasjoner	6.10a / 6.10b	NS-EN 1990 (6.10a/b) + NAγG = 1,35, γQ = 1,5, ξ = 0,89. Styrende kombinasjon vinner.
kmod, nyttelast	0,7 (standard) / 0,65 (med separat snø)	Trehusboka (oppgitt) / NS-EN 1995-1-1 Tab. 3.1Boka forutsetter at 4,0 kN/m² dekker snø → korttidslast (0,70). Legges lokal snølast inn, regnes nyttelast som middelslang (0,65) og snø som korttids (0,70) hver for seg.
kmod, snø	0,7	NS-EN 1995-1-1 Tab. 3.1Snø er korttidslast i klimaklasse 3.
γM (materialfaktor)	1,25 heltre / 1,15 limtre	NS-EN 1995-1-1 NA Tab. NA.2.3
kdef (kryp)	2	NS-EN 1995-1-1 Tab. 3.2Klimaklasse 3. Gir stor langtids-nedbøyning utendørs.
Nedbøyningsgrenser	winst ≤ L/300, wnet,fin ≤ L/250	NS-EN 1995-1-1 §7.2 + NAValgt i NA-anbefalt område for bjelke på to opplegg uten sprø kledning.
Materialverdier	C18 / C24 / GL30c	NS-EN 338 / NS-EN 14080Publiserte karakteristiske verdier. GL30c er dagens betegnelse for limtre (erstatter L40c).
Innfesting i bjelkesko	kv-utsparingskontroll	NS-EN 1995-1-1 §6.5Boka reduserer spennvidden med faktor 0,9 for sidehengte bjelker. Vi kjører i stedet den reelle utsparingskontrollen ved opplegget.
Sideveis fastholding av bjelkelaget	kcrit = 1 (kipping ikke utnyttet)	NS-EN 1995-1-1 §6.3.3Terrassebordene fastholder bjelkens trykkflens kontinuerlig, og utblokking mellom bjelkene fastholder dem ved innvendige opplegg. Derfor regnes ikke kipping for bjelkelaget. Forutsetningen hviler på at bordene faktisk ligger der og har opplegg innenfor sin maksimale bjelkeavstand — det kontrolleres som en egen kontroll, ikke antas. Bærebjelker uten kontinuerlig sidestøtte får derimot den reelle §6.3.3-kontrollen.
Platting på fundamentblokker	fritt opplagt over største blokkspenn	NS-EN 1995-1-1 §6.1.6En bjelke over tre eller flere blokkrader er i virkeligheten kontinuerlig og dermed sterkere; vi regner den fritt opplagt over det største målte blokkspennet, altså på den sikre siden. Trykk tvers på fiber ved blokkopplegget er utenfor omfanget. Diagonalavstivning kreves ikke for en platting som ligger på bakken — den kan ikke forskyve seg sideveis slik en hevet terrasse på søyler kan.

Begrensninger — les dette

Dette er hva verktøyet ikke tar høyde for, og hvor tallene kan avvike.

En veranda — hevet og båret av søyler — dekkes kun som enkel, rektangulær konstruksjon med jevnt fordelt last. En terrasse på bakken kan ha fritt omriss (rette kanter, ingen hull). Utkragede, buede og flerplans konstruksjoner er ikke dekket.
En terrasse på bakken regnes fritt opplagt over det største målte blokkspennet. En bjelke over tre eller flere blokkrader er i virkeligheten kontinuerlig og sterkere, så beregningen ligger på den sikre siden. Trykk tvers på fiber ved blokkopplegget beregnes ikke.
Diagonalavstivning kreves ikke for en terrasse som ligger på bakken — den kan ikke forskyve seg sideveis slik en veranda på søyler kan. Utblokking mellom bjelkene tas med i materiallisten fordi den fastholder bjelkene ved opplegg og gir feste for bordene.
Bordskjøter forutsettes lagt over en bjelke. Kappelisten skjøter bord som er lengre enn lengste standardlengde, men plasserer ikke skjøten — det må du gjøre på stedet.
Er en terrassekant festet mot vegg, henges bjelkene i en veggbjelke og kontrolleres som en utsparing (§6.5). Selve veggfestet — bolter, veggtype og om veggen tåler lasten — beregnes ikke, og må vurderes særskilt. Sørg for luft og fall bort fra veggen.
Med karm ligger karmbordet på kantbjelken og på utblokking under innerkanten, og feltbordene kappes mot samme utblokking. Gjæringene i hjørnene forutsettes tettet, og karmen regnes ikke som bærende — den bæres, den bærer ikke.
Standard snølast er satt til bokas forutsetning (dekket av nyttelasten). I kommuner med høy snølast MÅ du legge inn lokal snølast (sk) — ellers kan konstruksjonen bli underdimensjonert.
Vind- og seismiske laster, samt avstivning og forankring mot sideveis forskyvning, beregnes ikke — disse må vurderes særskilt.
Innfesting, beslag og skruer/bolter dimensjoneres ikke i detalj; verktøyet gir kun veiledende antall. Søyler kontrolleres for knekking, men trykk tvers på fiber ved opplegg og selve bjelkesko-/forbindelseskapasiteten beregnes ikke.
Fundamentforslag er eksempel-løsninger. Lokale grunnforhold (bæreevne, telefare, drenering) må vurderes på stedet — dette er ikke en geoteknisk beregning.
Tallene er beregnet uavhengig og er gjennomgående konservative. De vil ikke alltid være identiske med spennviddetabeller du finner andre steder.

Vanlige spørsmål

Hva er Eurokode 5?: NS-EN 1995-1-1, den europeiske standarden for prosjektering av trekonstruksjoner, med et norsk nasjonalt tillegg. Den sier hvordan bæreevne og nedbøyning skal regnes ut, og hvilke sikkerhetsfaktorer som gjelder.
Regner verktøyet etter Eurokode 5?: Ja, bæreevnen regnes ut fra første prinsipp etter NS-EN 1995-1-1, med lastkombinasjoner etter NS-EN 1990 og laster etter NS-EN 1991. Det gjør likevel ikke resultatet til godkjent prosjektering — metoden er standardens, ansvaret er fortsatt ditt og fagkyndiges.
Hvorfor slår dere ikke bare opp i en spennviddetabell?: Fordi en tabell skjuler hvilket lasttilfelle den gjelder for. Publiserte tabeller spriker fra 1,4 til 3,5 meter for samme bjelke, uten at det står hvorfor. Regner vi selv, kan vi oppgi forutsetningene — og da kan du etterprøve tallet.
Hva betyr utnyttelsesgraden?: Hvor stor andel av kapasiteten den strengeste kontrollen bruker. 85 prosent betyr at bjelken har 15 prosent igjen før den når grensen i den kontrollen som styrer. Over 100 prosent går ikke — da velger verktøyet en kraftigere dimensjon.
Hva regner verktøyet ikke på?: Innfesting, beslag og skruer dimensjoneres ikke i detalj, bare anslått i antall. Grunnforhold, rekkverk, trapp og tak er ikke dekket i det hele tatt. Listen over begrensninger på denne siden er fullstendig — les den før du bygger.

Beregningene er gratis og uforpliktende. Vil du bruke resultatet til bygging, må det kontrolleres og signeres av ansvarlig prosjekterende.