Platting og terrasse på bakken
Tegn omrisset av plattingen, og få bjelkelag, fundamentblokker, materialliste og prisoverslag. Bjelkene legges rett på blokkene — ingen bærebjelke, ingen søyler.
Platting eller terrasse — er det noen forskjell?
Nei. En platting er en terrasse som ligger på bakken, og ordene brukes om hverandre i dagligtale. Oslo kommune bruker «platting» om en konstruksjon på bakkenivå, maksimalt en halv meter over ferdig planert terreng og uten rekkverk, mens «terrasse» der betegner noe høyere. Noen sier markterrasse om det samme.
Det som faktisk betyr noe er ikke ordet, men hvordan dekket bæres. Ligger bjelkene rett på fundamentblokker eller justerbare føtter, er det denne siden du skal bruke. Er dekket hevet og båret av bærebjelker og søyler, hører det hjemme i verktøyet for hevet terrasse.
Fundamentblokk eller justerbar terrassefot?
Verktøyet regner på begge, og valget står i skjemaet over. Betongblokker er billigst og tåler mest, men de har fast høyde — du må treffe nivået i massene under, og det er der jobben ligger. Justerbare føtter koster mer per punkt, men lar deg ta ut fall og ujevnheter på stedet, og de er langt raskere å få i vater.
Tommelfingerregelen: er tomta flat og allerede planert, velg blokker. Er underlaget ujevnt, eller skal du ta ut fall bort fra huset, velger de fleste justerbare føtter og sparer tid.
Selve grunnen regner vi ikke på — bæreevne, telefare og drenering må vurderes på stedet. Hva du må se etter i grunnen.
Avstand mellom bjelkene
Avstanden fra senter til senter mellom bjelkene — c/c — er den enkeltverdien som avgjør mest. Tettere bjelker gir kortere spenn hver bjelke må klare, men mer trelast. For 28 mm terrassebord er c/c 600 mm vanlig; for tynnere 21 mm bord må du ned mot c/c 400.
Verktøyet setter ikke c/c fritt: det velger den kombinasjonen av dimensjon og avstand som bruker minst trelast og fortsatt klarer alle kontrollene. Vil du se tallene bak, står hele spennviddetabellen her — med lastforutsetningene oppgitt.
Vanlige spørsmål
- Hvor mye koster det å bygge en platting selv?
- Materialene til en frittstående platting i trykkimpregnert furu ligger typisk på 450–650 kroner per kvadratmeter inkludert mva, inkludert underkonstruksjon og fundamentblokker. Bygger du selv, er det hele kostnaden. Verktøyet regner ut summen for akkurat ditt omriss.
- Kan jeg legge en platting rett på plenen?
- Ikke rett på gresset. Vegetasjonen må fjernes og massene under fundamentpunktene må være faste og drenerende, ellers synker blokkene ujevnt gjennom de første sesongene. Fiberduk og pukk under hvert punkt er minimum. Selve grunnarbeidet regner ikke verktøyet på.
- Hvor tett må fundamentblokkene stå?
- Det følger av bjelkedimensjonen, ikke av en fast regel. En 48×148 i C18 med 28 mm bord over rekker rundt 1,95 meter mellom opplegg ved c/c 600. Verktøyet plasserer blokkradene ut fra den beregnede spennvidden, og du kan velge om det skal prioritere minst trelast eller færrest blokker.
- Er en platting søknadspliktig?
- Normalt ikke. En platting som ligger inntil 0,5 meter over ferdig planert terreng regnes ikke som et selvstendig tiltak og teller heller ikke med i utnyttelsesgraden på tomten. Skal den ha rekkverk, bør du kontakte kommunen først.
- Hvilken vei bør terrassebordene ligge?
- Bordretningen bestemmer hvilken vei bjelkelaget må gå, siden bordene må ligge på tvers av bjelkene. Legger du bordene langs husveggen, går bjelkene ut fra huset. Ut over det er det en smakssak — bord på langs får et lite rom til å virke dypere.
- Kan plattingen ha vinkler og hjørner?
- Ja. Du tegner omrisset fritt i tegneflaten, også med skrå kanter og innhukk. Verktøyet måler opp bjelkelaget mot det faktiske omrisset og kontrollerer at hvert bord har opplegg — en fri form bryter ellers forutsetningen om jevn bjelkeavstand.